Bruk av digitale tavler

Min erfaring med bruk av interaktive tavler

Skolen jeg arbeider ved er en fådelt 1 – 7 skole. Elevtallet i hvert trinn varier fra 7 – 14 elever. Kommunen har flere ganger flagget at IKT i skolen er et satsningsområde og har de siste årene tatt store investeringer tilknyttet IKT.

Den første interaktive tavlen vi fikk til skolen var en tavle av merket «InterWrite». Tavlen har en penn som må brukes for å gjøre alle kommandoer på tavla, det vil si at det ikke er mulig å bruke fingre til å trykke på tavlen. Det fulgte med egen programvare slik at en selv kunne lage presentasjoner/oppgaver til pedagogisk bruk.

Etter noen år ble det kjøpt inn nye «Smart-tavler» til alle skolene i kommunen. De siste årene har det kommet ytterligere tavler slik at vi nå har 4 tavler ved skolen, 3 av disse er «Smart-tavler».

Etter min mening virker kvaliteten på tavlene fra Smart hakket bedre enn den InterWrite leverte. Spesielt når det gjelder programvaren, Notebook, som følger med. Tavlene fra Smart har i tillegg en projektor som lyser ned på skrå mot tavlen. Det blir dermed ikke så utsatt for skygger når en skal skrive på tavlen. Ytterligere fordeler med tavlene fra Smart er at det er integrerte høyttalere, samt at en kan bruke fingeren direkte på tavlen. Enkelt fargevalg ved hjelp av fargepenner og en enkel viskefunksjon teller også positivt.

Vi har satt opp hver tavle med en fast datamaskin koblet til. Dvs at det var bare å slå på maskinen, så var det klart til å bruke tavlene. En trengte heller ikke bekymre seg for at en hadde riktig driver og programvare installert.

Tavlene ble i begynnelsen mest brukt til film. Det var enkelt å slå på og bruke tavlene på denne måten, men interaktiviteten i tavlene ble dermed ikke tatt i bruk. Etter en tids bruk ble det i større grad tatt i bruk pedagogisk programvare som lå installert på maskinene, men også nettsider som var tilknyttet lærebøker ble hyppigere brukt, for eksempel «Vi i verden». Skolen har også kjøpt tilgang til nettstedet «Salaby». Også her er det oppgaver som egner seg for interaktive tavler.

Etter hvert oppdaget vi at det finnes en rekke nettsteder som tilbyr ferdige Notebook-filer til «Smart-tavlene». Jeg anbefaler at en registrer seg på www.smartskole.no. Denne nettsiden er laget «av lærere for lærere». Formålet med siden er at man enkelt kan dele sine erfaringer gjennom å legge ut sine forelesninger i databasen, og søke etter forelesninger laget av andre lærere. En kan altså finne ferdige Notebook filer som en enten kan bruke direkte, eller en kan gjøre endinger i disse. I tillegg har en rekke lærebøker laget egne oppgaver som kan brukes sammen med Smart-tavlene, for eksempel matematikkverkene Multi og Abakus. Moava har også en egen samling med filer til bruk sammen med interaktive tavler.

I små grupper kan gjerne hele klassen være med samtidig når oppgaver skal løses på interaktive tavler. Elevene kan en etter en komme fram og gjøre oppgaver, mens de øvrige i gruppen ser på. Er det større grupper kan elevene fordeles på flere poster, der tavlen er en av postene.

Jeg har brukt tavlen i grunnskolen fra 1. – 7. trinn. Felles for alle trinn er at det virker som om oppgavene på tavla er motiverende for elevene.

Min videre erfaring er at det er viktig at det blir satt av tid slik at lærere kan lære seg å bruke tavlen til de formål den er beregnet. Dersom lærere ikke får denne tiden tar det lang tid før hele potensialet til tavlen blir utnyttet.

Det vil i tillegg være enklere å ta tavlen i bruk dersom en delingskultur var mer innarbeidet i skoleverket. Med å dele sine positive erfaringer ved interaktive tavler ville kanskje andre også tatt hjelpemiddelet i bruk i større grad.