lørdag 3. november 2012

Vurdering av pedagogiske spill: Dragon Box


Spillet Dragon Box er utviklet av dataspillutvikleren Patrick Marchal og Jean-Baptiste Huynh. Sistnevnte er matematikklærer ved Elvebakken skole.

Aftenposten har laget en filmsnutt om Dragon Box. Trykk
på bildet for å se filmen.


Dragon Box er bygd opp på en måte som kjennetegner dataspill. De første oppgavene du får er enkle og instruerende. Det vil si at spilleren vil lære seg reglene mens det spilles. At spillet har norsk tekst, og enkle, korte setninger, gjør at spillet er lett å forstå.

Hensikten med spillet er at elevene skal opparbeide seg ferdigheter innen algebra gjennom oppgaver. Målet med oppgavene er at en spesiell boks, eller X, skal stå alene på den ene halvdelen av skjermen. På samme måte som i matematikkens verden.


Spillet ble i første omgang laget for salg til mobiltelefoner og nettbrett gjennom App-store og google play. Spillet har den siste tiden også blitt gjort tilgjengelig for kjøpt til PC fra hjemmesiden www.dragonboxapp.com. Dragon Box koster $ 5.99 til PC (nov 12). Etter at spillet er installert er det ikke behov for nettilgang.


I følge kunnskapsløftet for 8. – 10. trinn er et av målene i matematikk at elevene skal lære å: «behandle og faktorisere enkle algebrauttrykk, og rekne med formlar, parentesar og brøkuttrykk med eitt ledd i nemnaren». Spillet er tilpasset elevenes nivå og vil være til hjelp for å nå dette målet.
Ved å legge til/fjerne bokser skal vi få boksen
med stjerne (x) til å stå alene.

Til å begynne med løses oppgavene ved hjelp av figurer. Det vil si at kjente matematiske symboler som tall og bokstaver er helt fraværende i oppgavene. Det vil derfor være vanskelig for de fleste elevene å forstå at det faktisk er matematikk de holder på med. 


Jeg har enda ikke brukt spillet i egen undervisning, men har likevel noen tanker på hvordan spillet kan fungere i undervisningssammenheng.
Det første jeg tenker er at spillet møter elevene i et miljø de selv er kjent i. Bruk av telefoner og datamaskiner er noe som er dagligdags for de fleste ungdommene. I tillegg vil spillet gi en mestringsfølelse etter hvert som oppgavene løses. Spillet vil være egnet både for gutter og jenter. I følge de ansvarlige for spillet klarte 30 prosent av elevene å løse ligninger med addisjon, brøk, og kombinasjonen brøk/addisjon etter en times spilling. Etter to timer var andelen steget til 80 prosent.

Etter hver oppgave får elevene tilbakemelding på hvordan oppgaven er løst ut fra tre kriterier. Hvert av kriteriene gir en stjerne. På denne måten ser brukeren hva som eventuelt kunne vært gjort annerledes og hvilke oppgaver som er løst perfekt. Denne informasjonen kan læreren også få tilgang til mellom hver oppgave. Dermed har læreren oversikt over hvor langt eleven har kommet, samt hvordan elevene har gjort det på de tidligere oppgavene. Nye oppgaver blir gjort tilgjengelige etter hvert som oppgaven forut er løst.


De siste oppgavene i spillet består av matematiske oppgaver
Videre ser jeg for meg at elevene kan arbeide med oppgavene på egenhånd i sitt eget tempo. Men jeg mener at det er helt avgjørende at læreren underveis stopper elevene i arbeidet slik at en sammen kan gå gjennom oppgaver. På denne måten kan en i fellesskap finne frem til punkter som er til hjelp for å finne svar på oppgavene. En vil på denne måten også kunne få med seg flere av de elevene som underveis møter på vanskeligheter.
Spillet er pent laget. Grafikken er enkel, men tiltalende. Det er også enkelt å bruke. Ventetiden er også minimal mellom hver oppgave. Har derfor et godt inntrykk av spillet og tror at elevene også vil like dette spillet.

Dersom jeg kort skal oppsummere spillet Dragon Box, vil jeg si at spillet passer perfekt til begynneropplæring innen algebra. Med enkle tilpassede øvelser vil alle elever enkelt klare de første oppgavene, dette uten at elevene ser at det er matematikk de holder på med. At spillet er pent å se på og gir gode tilbakemeldinger til brukeren etter hver løsning gjør at spillet raskt kan bli vanedannende. Også for elever som etterhvert behersker emnet. 

Hvis du ønsker at elevene skal prøve seg på matematiske spill innen algebra er Dragon Box absolutt verdt å prøve ut.


Kilder:
Bjarnø m.fl: DidIKTikk, Digital kompetanse i praktisk undervisning, Fagbokforlaget, 2008
http://www.udir.no/kl06/MAT1-03/Kompetansemaal/?tbm=7
http://weblogs.about.com/od/writingablog/tp/ScannableBlogPostTips.htm

søndag 23. september 2012

Bruk av digitale tavler


Min erfaring med bruk av interaktive tavler
Skolen jeg arbeider ved er en fådelt 1 – 7 skole. Elevtallet i hvert trinn varier fra 7 – 14 elever. Kommunen har flere ganger flagget at IKT i skolen er et satsningsområde og har de siste årene tatt store investeringer tilknyttet IKT.

Den første interaktive tavlen vi fikk til skolen var en tavle av merket «InterWrite». Tavlen har en penn som må brukes for å gjøre alle kommandoer på tavla, det vil si at det ikke er mulig å bruke fingre til å trykke på tavlen. Det fulgte med egen programvare slik at en selv kunne lage presentasjoner/oppgaver til pedagogisk bruk.

Etter noen år ble det kjøpt inn nye «Smart-tavler» til alle skolene i kommunen. De siste årene har det kommet ytterligere tavler slik at vi nå har 4 tavler ved skolen, 3 av disse er «Smart-tavler».
Etter min mening virker kvaliteten på tavlene fra Smart hakket bedre enn den InterWrite leverte. Spesielt når det gjelder programvaren, Notebook, som følger med. Tavlene fra Smart har i tillegg en projektor som lyser ned på skrå mot tavlen. Det blir dermed ikke så utsatt for skygger når en skal skrive på tavlen. Ytterligere fordeler med tavlene fra Smart er at det er integrerte høyttalere, samt at en kan bruke fingeren direkte på tavlen. Enkelt fargevalg ved hjelp av fargepenner og en enkel viskefunksjon teller også positivt.
Vi har satt opp hver tavle med en fast datamaskin koblet til. Dvs at det var bare å slå på maskinen, så var det klart til å bruke tavlene. En trengte heller ikke bekymre seg for at en hadde riktig driver og programvare installert.

Tavlene ble i begynnelsen mest brukt til film. Det var enkelt å slå på og bruke tavlene på denne måten, men interaktiviteten i tavlene ble dermed ikke tatt i bruk. Etter en tids bruk ble det i større grad tatt i bruk pedagogisk programvare som lå installert på maskinene, men også nettsider som var tilknyttet lærebøker ble hyppigere brukt, for eksempel «Vi i verden». Skolen har også kjøpt tilgang til nettstedet «Salaby». Også her er det oppgaver som egner seg for interaktive tavler.

Etter hvert oppdaget vi at det finnes en rekke nettsteder som tilbyr ferdige Notebook-filer til «Smart-tavlene». Jeg anbefaler at en registrer seg på www.smartskole.no. Denne nettsiden er laget «av lærere for lærere». Formålet med siden er at man enkelt kan dele sine erfaringer gjennom å legge ut sine forelesninger i databasen, og søke etter forelesninger laget av andre lærere. En kan altså finne ferdige Notebook filer som en enten kan bruke direkte, eller en kan gjøre endinger i disse. I tillegg har en rekke lærebøker laget egne oppgaver som kan brukes sammen med Smart-tavlene, for eksempel matematikkverkene Multi og Abakus. Moava har også en egen samling med filer til bruk sammen med interaktive tavler.

I små grupper kan gjerne hele klassen være med samtidig når oppgaver skal løses på interaktive tavler. Elevene kan en etter en komme fram og gjøre oppgaver, mens de øvrige i gruppen ser på. Er det større grupper kan elevene fordeles på flere poster, der tavlen er en av postene.

Jeg har brukt tavlen i grunnskolen fra 1. – 7. trinn. Felles for alle trinn er at det virker som om oppgavene på tavla er motiverende for elevene.

Min videre erfaring er at det er viktig at det blir satt av tid slik at lærere kan lære seg å bruke tavlen til de formål den er beregnet. Dersom lærere ikke får denne tiden tar det lang tid før hele potensialet til tavlen blir utnyttet.

Det vil i tillegg være enklere å ta tavlen i bruk dersom en delingskultur var mer innarbeidet i skoleverket. Med å dele sine positive erfaringer ved interaktive tavler ville kanskje andre også tatt hjelpemiddelet i bruk i større grad.

søndag 16. september 2012

Bilder på web og læringsplattform

Når det gjelder bilder på web og læringsplattform er reglene egentlig greie, men regelverket er muligens ikke helt klart for alle. Her vil jeg gi en liten oversikt over de vanligste reglene samt komme med tips til enkelte nettsider som kan være nyttige.


En grunnleggende regel når deg gjelder publisering av bilder er at det ikke skal legges ut bilder av personer uten deres samtykke. Personopplysningsloven skiller mellom publisering av situasjonsbilder og portrettbilder. For situasjonsbilder trenger du i utgangspunktet ikke samtykke ved publisering, mens samtykke kreves ved publisering av portrettbilder. Eksempel på situasjonsbilder kan være 17.mai-tog, eller om du du tar bilde av Stortinget. Det er ikke viktig hvem som gikk forbi Stortinget akkurat da bildet ble tatt.

Portrettbilder er bilder av en bestemt person eller en bestemt gruppe mennesker, for eksempel et klassebilde. Dersom en ønsker å publisere portrettbilder må en på forhånd få tillatelse til dette. Årsaken til dette er at personer kan føle ubehag med å få bilder av seg selv publisert. Det er ingen krav om at dette gjøres skriftlig, men det skal ikke være tvil om at det er innhentet tillatelse. Nettvett.no http://www.nettvett.no/ikbViewer/page/nettvett/tema?tema=64729. [16.9.12]

For at skolen vår skal oppfylle kravene i denne loven bruker vi derfor et standardbrev som vi sender ut til nye elever. Hjemmesideleverandøren vår, Moava, har laget et forslag til et slikt brev som kan benyttes (se eksempel her). Dermed har foresatte mulighet til å reservere seg mot at det blir publisert bilder av deres barn. Ettersom vi har elever i aldersgruppen 6 – 13 år på vår skole er det foresatte som gir godkjennelse for alle barn. Det er vanligere at barn over 15 år selv gir samtykke. Datatilsynet http://www.datatilsynet.no/Sektor/Skole-barn-unge/Samtykkje-fra-mindrearige/ [16.9.12].Når det gjelder publisering på passordbeskyttet område som læringsplattform så gjelder de samme kravene som nevnt over, en må innhente tillatelse. Personvernskolen http://personvernskolen.no/node/478 [16.9.12]

En annen problemstilling tilknyttet bildebruk på nett er opphavsretten til bildet. Selv om et bilde er publisert på nett er det ikke fritt fram å hente dette ned for å bruke i egne publikasjoner. Det betyr at dersom en i google.no søker etter bilder og bruker dette i en presentasjon kan en bryte reglene i henhold til åndsverket. Dette kan føre til at en i ettertid blir presentert regninger og bøter på mange tusen kroner.

For å sikre at bildene en bruker er til fri bruk kan en benytte egne nettsteder der bildene er til fri bruk. Det mest kjente nettstedet som tilbyr denne tjenesten er kanskje Flickr, men en lang rekke andre nettsteder tilbyr bilder. Moava har laget denne oversikten over sider der en kan finne bilder. Når en bruker bilder som er hentet fra nettet forventes det at en oppgir hvem som har laget bildet, og hvor du fant det.

Oppsummering:Dersom du tar bilde av en person eller en gruppe må du spørre om lov til å publisere bildet. Unntaket er dersom bildet skal illustrere en bestemt situasjon.Du må forsikre deg om at bilder du finner på nett er til fri bruk. Bruk nettsteder som tilbyr slike bilder for å være sikker. Oppgi hvor du fant bildet og hvem som eier det.

fredag 31. august 2012

Min første blogg....

Har nå satt i gang en blogg som skal brukes i forbindelse med IKT for lærere. Første gang jeg lager blogg så er spent på resultatet.